Norsk

Hele nettsiden er under redigering

GOD NYHET

Torsdag 14. mai. 2020, kl. 05.00.
«MELDING FRA GUD.
DERE ER STYRT AV DERES FORELDRE,
SLEKT ELLER VENNER, SOM HAR GÅTT BORT.
ALLE ER STYRT AV MEG»

Søndag 17. mai, 2020, kl. 05.00:
«HERETTER SKAL DERE VITE
AT DERE ER SKYLDFRI I DET DERE GJØR.»

Fra det øyeblikk du har gitt videre Melding fra Gud, vil Gud og styreånden din beskytte deg livet ut mot å bli skadet eller drept av noen, – uansett hva som skjer i verden. Selv i en atomkrig. Har du barn, får de beskyttelsen inntil de når voksen alder og kan gjøre det selv. Du vil aldri mer trenge å kikke deg over skulderen etter farer. Fortell dette til lærere, elever, til politiet som blir truet av kriminelle. De kan gå uten våpen for å arrestere kriminelle. Grunnen til det er at alle mennesker er styrt av Gud og styreånden. Og da vil styreånden til den kriminelle samarbeide med politimannen sin styreånd som har gitt videre Melding fra Gud, og hindre den kriminelle i å bruke vold.

Jeg hadde akkurat våknet da denne utrolige overraskende meldingen kom. Med en vennlig, mild og rolig stemme uten lyd i ørene, kom meldingen i hele hodet, like sterk og med karakter, som med lyd. Hvert ord fylte hodet mitt.

Årsaken til at jeg fikk meldingen, er at jeg fikk Opplevelsen av Guddommelig Kjærlighet og Medfølelse sommeren 1979.

Meldingen kom fra Den Sanne Gud med Ubetinget Guddommelig Kjærlighet og Medfølelse for alle han har skapt.                                                         Satan, Vredens gud, som alle religioner i god tro tilber, eksisterer ikke.

God nyhet. Meldingen opphever alle religioner med sine trosbekjennelser som er gitt, fordi vi er styrt — roboter — og Guddommelig Kjærlighet og Medfølelse er ubetinget. Det finnes ingen fortapelse, og vi har ingenting å frykte.

Det var gjennom ånden til min far, Magnus, Melding fra Gud ble formidlet til meg. Han gikk bort i 1970, og siden den gang har han styrt livet mitt i kroppen min. For at vi skal ha en kropp å være i etter at vi går bort, får vi styre en av de vi satte til verden, eller andre. Det betyr at vi skal være på jorden etter at vi har gått bort, og leve det samme livet som den vi får styre. Etter tre generasjoner som styreånd, blir vi gjenfødt av en kvinne.

24. desember ca kl. 03. GUD TALER TIL MENNESKEHETEN. Kommunikasjon fra Gud i 1.person gjennom styreånden og til meg:

DET ER IKKE MIN NATUR Å DREPE. JEG HATER DET. MEN JEG ER HELE TIDEN ER BUNDET TIL Å STYRE DERE FOR Å HOLDE DERE SKYLDFRI OVERFOR MEG, — BARE MED VISSE BEGRENSNINGER FOR DEM SOM HADDE RETT TIL BESKYTTELSE. UTENOM DET HAR JEG VÆRT NØDT TIL Å HOLDE MEG TIL ROLLEN SOM VREDENS GUD OG SLIK HAN VILLE HANDLET I DETTE SPILLET JEG LAGET FOR OSS. DERE HAR FÅTT GJØRE NESTEN ALT DERE VILLE GJORT, DERSOM DERE VAR SATT FRI. MED ANDRE ORD HAR DERE HATT SÅ GODT SOM HELT FRI VILJE. SLIK HAR JEG GJORT DET FOR Å VISE DERE AT DET VILLE GÅ HELT GALT, OM JEG HADDE SATT DERE FRI OG GITT FRA MEG MULIGHETEN TIL Å STYRE DERE. LA DET BLI EN MOTIVASJON TIL Å AKSEPTERE AT JEG, SAMMEN MED DE SOM SATTE DERE TIL VERDEN, STYRER DERE. NÅR DERE SELV GÅR BORT, VIL DERE OGSÅ DRA NYTTE AV ORDNINGEN. SÅ LEGG NED RELIGIONENE, GI VIDERE «MELDING FRA GUD», OG LA MEG VISE MEG SOM DEN JEG ER, — DEN SOM VIL GI DERE EN LYS OG SPENNENDE FRAMTID I PARADISET JORDA.

— ORDNINGEN SOM GJALDT UNDER STYRET MED «VREDENS GUD», —  DER URETT SOM VAR GJORT FIKK HOPE SEG OPP FØR DET BLE STRAFFET, SKAL LEGGES NED NÅR PARADISET ER GJENNOPPRETTET. DA VIL DET BLI SLIK AT NÅR NOEN HAR BLITT KRENKET OG YDMYKET, VIL DEN SOM HAR GJORT DET, STRAKS BLI NØDT TIL Å BE OM UNNSKYLDNING DIREKTE TIL DEN SOM BLE FORULEMPET. DA BLIR DET SLETTET. HVIS IKKE, BLIR DET STRAFFET TIL UNNSKYLDNING BLIR GITT.

— I PARADISET VIL INGEN NOENSINNE FÅ LOV TIL Å SKADE ET ANNET MENNESKE. STYREÅNDEN TIL VEDKOMMENDE VIL EFFEKTIVT HINDRE DET. BARE DET Å FORSØKE, VIL BLI STRAFFET HARDT.

— DERSOM PARADISET SKAL VARE FOR ALL FRAMTID, SKAL REGLENE SOM ER GITT AV MEG FØLGES TIL PUNKT OG PRIKKE. ELLERS VIL KONFLIKTER HOPE SEG OPP OG GI FIENDSKAP OG VANTRIVSEL.

— JEG VIL IKKE BLI TILBEDT MED  KNEFALL, TAKK, BØNN OG LOVPRISING.

— STYREÅNDEN DIN ER DEN DU SKAL HENVENDE DEG TIL, DERSOM DU VIL SPØRRE OM MEG OM NOE. VI HØRER BEGGE, OG JEG SVARER GJENNOM HAM. HVIS DET IKKE VAR SÅNN, VILLE STYREÅNDEN BLI OVERSETT. KUN I ESTRAORDINÆRE TILFLLER KAN DU GÅ DIREKTE.

GUD VIL GJØRE JORDA TIL ET PARADIS FOR OSS
Nøkkelen til fulle rettigheter i Paradis er ganske enkelt å bringe videre “Melding fra Gud”, om så bare til ett annet menneske, slik den står ovenfor. Det er også nok å sende adressen til nettsiden min, toralvestad.com, til andre. Men, hvis alle på Jorda fikk gitt “Melding fra Gud” videre i dag,  ville vi fått fred i morgen. Og dess tidligere vil Gud få gitt oss Paradis. For denne lille hjelpen vil du fra det øyeblikk også få livslang beskyttelse av Gud og styreånden din mot å bli skadet eller drept.  

NETTSIDEN ER UNDER OPPRYDDING,  NÅ BLIR DET PARADIS OG DE REGLER OG ORDNINGER SOM VIL GJELDE HERETTER. SÅ GI VIDERE “MELDING FRA GUD” TIL ALLE DU KAN. 

 

OPPLEVELSEN AV GUDDOMMELIG KJÆRLIGHET OG MEDFØLELSE         ——Ut på ettermiddagen gikk jeg inn i fjøsen for å se til kaninene som ungene våre hadde. Jeg hadde litt vondt av dem fordi jeg ennå ikke hadde fått ordnet en plass til dem ute i sommersola. I det jeg rettet blikket mot dem, skjedde det plutselig:

Hjertet, hele brystet, kroppen ble fylt av en kjærlighet, medfølelse og en glede, så god at det er ubeskrivelig. Sammen med dette hadde jeg et «innvendig» syn, som å være badet  i et blekt gyllent lys.
Det varte ca 15– 20 sekunder før det sakte forsvant og jeg prøvde å holde det fast for å få det å vare lenger.

Kjærligheten og medfølelsen føltes helt klart å komme fra meg selv, og var rettet mot kaninene. Medfølelsen hadde jeg hverken tenkt på eller bedt om. Den føltes å ha sentrum i hjertet. Jeg var så glad for at det virkelig gikk an å få oppleve dette, for egentlig hadde jeg fra begynnelsen så godt som ingen forventning om noe i det hele tatt. Jeg ville bare få slått fast om det gikk an, eller ikke. Når du får denne opplevelsen, vet du at Gud er virkelig, og at han er ubeskrivelig god, kjærlig og medfølende for oss alle. Og at Guddommelig Kjærlighet og Medfølelse er ubetinget.

Den feier vekk alle forestillinger om både fortapelse og onde ånder, om man skulle ha det. Der finnes ingen plass for slikt i denne kjærligheten. Den ga meg også en ubegrenset tillit til det som måtte skje senere. Jeg skjønte også at ingenting er umulig for Gud.

OPPLEVELSEN AV GUDDOMMELIG KJÆRLIGHET OG MEDFØLELSE ER NÅTILGJENGELIG FOR ALLE FOR DEM SOM TAR KONTAKT MED SIN STYREÅND. 

 

Når alle oss voksne enkeltvis har gitt videre Melding fra Gud, og lagt ned sine religioner, kan Gud gi OPPLEVELSEN AV GUDDOMMELIG KJÆRLIGHET OG MEDFØLELSE til hele verdens befolkning, — samtidig, — over hele Jorda.

DA FÅR VI ASCENSION, OPPSTIGNING TIL ET HØYERE NIVÅ AV VIRKELIGHETEN.

Derfor er det ekstremt viktig å få Melding fra Gud gitt videre på alle språk, så fort som overhode mulig for at ingen flere mennesker skal bli drept og miste sine dyrebare kropper, nå som Paradis venter for oss. Og når alle har fått den, vil de ikke lenger ønske seg tilbake til religion. Da kan mennesker fra andre verdener trygt besøke oss, slik det er bebudet.

Prestene er nøkkelpersoner for Gud å få gitt «Melding fra Gud» videre til hundrer av millioner, kanskje noen milliarder religiøse mennesker verden over. Når de ikke gjør det, har de dermed nektet sine følgere å få vite at det å gi videre «Melding fra Gud», ville ha gitt dem livsvarig beskyttelse fra å bli skadet eller drept, livet ut. Og i tillegg, fulle rettigheter i Paradiset vi skal få.

De tilber fortsatt Vredens gud, Satan, — og kaller ham bare Gud, enda de har fått beskjed om at han ikke eksisterer. Dermed har de tatt den gode identiteten fra Gud og gitt den til Satan. For det er et spill. De har også skjult fortapelsen, som skulle skille Gud fra Satan.  I stedet har dere inngått en avtale om å si: “Det er bare fortapelsen som står i veien for å åpne opp for Guds ubetingede kjærlighet”, (selv om frelsen avhenger av troen på Jesus) Med all respekt for både Jesus og aller fleste religiøse mennesker. Når Johannes 3.16, der fortapelsen nevnes, nå har blitt frivillig å nevne, er snart identiteten til Gud med sin ubetingede Kjærlighet og Medfølelse visket ut.  Jeg vet at mange prester, sikkert alle, tror fullt og fast på det de forkynner,  men de kunne i det minste tatt kontakt så jeg fikk vite hva årsaken var til at de nekter å legge ned religionene. Jeg vet jo selvfølgelig at det er jobben og levebrød det også står om. Men det er også tapet av menneskeliv i religionskamp det står om. Og ikke minst barna som får gudsfrykt i stedet for trygghet plantet i seg. For jeg trodde Melding fra Gud om at vi var styrt og skyldfri, skulle være nok. Det toppet seg for meg en dag ved frokostbordet da disse ordene sto i tanken min, i 1. person: «BE OM NÅDE FOR MEG»

Gud har også sagt i 1.person: «DERE ER DYPT ELSKET. MEN HVIS DERE IKKE LEGGER NED RELIGIONENE FRIVILLIG, VIL DERE BLI TVUNGET AV ANGST”.    

En mor som har gitt videre “Melding fra Gud, får beskyttelse for sine barn også til de når voksen alder. Det samme med en far

GUD VIL IKKE LENGER PLAGES  MED Å BLI TILBEDT AV PRESTENE SOM VREDENS GUD

VIA MIN STYREÅND HAR JEG FÅTT EN BESKJED FRA GUD TIL ALLE PRESTER OG IMAMER: «DERE SKAL UMIDDELBART SLUTTE Å BRUKE MITT NAVN, GUD, NÅR DERE KALLER TIL GUDSTJENESTE, MEN BRUKE HANS RETTE NAVN, SATAN, VREDENS GUD. ELLERS VIL DE SOM AVVISTE RELIGIONENE FORDI DE IKKE KJENTE TIL ANNEN GUD ENN VREDENS GUD, TRO AT SATAN ER DEN SOM VIL GJENOPPRETTE PARADISET.  ALLE RELIGIONER SKAL NÅ LEGGES NED OG DERE SKAL STRAKS BRUKE DERES KONTAKTLINJER, RELIGIONER IMELLLOM, TIL Å GI «MELDING FRA GUD» VIDERE. OG SAMTIDIG INFORMERE DERES MENIGHETER OM «MELDING FRA GUD.» HVIS DERE IKKE GJØR SOM JEG SIER, BLIR DERE STRAFFET MED ANGST. HJELP MEG Å SPRE «MELDING FRA GUD», FOR INGEN RELIGIØS VIL FÅ FORTSETTE MED DET I PARADIS.  NÅR HVER ENKELTE RELIGIØS ELLER IKKE RELIGIØS HAR GITT VIDERE «MELDING FRA GUD», VIL DEN RELIGIØSE FÅ EN RIMELIG TID TIL Å FORLATE SIN TRO, FOR JEG KAN IKKE TA MED MEG ROLLEN SOM SATAN I PARADISET.

 

GUD STYRER KLIMAET, IKKE VI.  Det ser vi på alle katastrofene med ekstreme hetebølger, tørke, skogbranner,, orkaner, sykloner og oversvømmelser. Ellers kunne han nok ikke gjøre livet trygt for oss i Paradiset Jorden.

Det har gått fire år etter at Melding fra Gud kom, og det virker som om ingen har akseptert at vi er styrt av våre egne nærmeste kjære. Der det er krig og lidelse, som i Ukraina, kan Melding fra Gud betraktes som et nødskrik fra våre kjære, og bønn til oss alle om å gi videre Meldingen fra Gud. Fortest mulig, og til flest mulig. Det er et gammelt ordtak som sier det omtrent slik: “Når ikke Mohammed ville komme til Bjerget, kom Bjerget til Mohammed”. Slik vil det også gå med oss:

26. mars, 2024 kom disse ordene: «Dere vil få et tegn:
«Spontan, gjentakende sterk kløe i inngangen til et øre».
 Så fikk jeg kjenne det selv, i høyre øre. Først én gang, så to ganger til. Kløen er såpass sterk at du blir nødt til å gni med en finger. Da forsvinner den. Da skal du vite at det er din egen styreånd som vil si at hun/han er i din kropp, og gleder seg til å kommunisere åpent med deg.

Merk: Nederst i denne beretningen finner du den kronologiske delen som begynner i tidlig barndom. De siste års hendelser har jeg vært nødt til å plassere øverst, – og nettsiden blir rotete. Tips om nye ting legger jeg ut øverst på Facebook. For å forstå  hvordan kommunikasjonen foregår, er det nødvendig å lese den kronologiske beretningen lenger ned.

12.juni 2024 etter midnatt: Jeg fikk ikke sove,

Jeg må ha sovnet et øyeblikk, for jeg var inne i en drøm der jeg var på en bilferge jeg hadde nøkkelen til. Så kom skipperen gående ombord. I forbifarten spurte han: «Har du Nøkkelen?» «Ja», svarte jeg med stemmen min mens jeg våknet Kl 02.20. Nå forsto jeg at det betød; Nøkkelen til Paradis er å gi videre “Melding fra Gud”. De som nekter å gi dette lille bidraget, vil bli nektet adgang til den høyeste seksuelle opplevelsen, Kundalini, i resten av sitt liv i Paradiset som skal komme.

Jeg har opplevd mange morsomme ting som styreånden kan gi unger: Blant annet, en morgen jeg ikke orket å forlate den varme gode senga: Da stakk en blå bertetut fram i synsfeltet ved venstre øye et kort øyeblikk, og ga fra seg et høyt BERT, som et horn med gummiblåse. Jeg lo og tenkte dette måtte være beregnet for ungene.

Nekt å la deg bruke til militærtjeneste, og du trenger ikke være redd for at noen skal få tvinge deg. For det er Gud som styrer alle, og han tar vare på alle som har gitt han denne lille hjelpen han ber oss om, uansett hva som skjer.

Fortsettes….

GAMMEL TEKST

For at vi skal ha en kropp å være i etter at vi selv har gått bort, får vi styre en av dem vi var med på å gi en kropp. Vi fikk en kropp av mor og far. Hus, klær, mat, kjærlighet og omsorg av dem. Det betyr at vi er bundet til å være på Jorda etter at vi har gått bort. Og hvis vi slutter å kjempe, og i stedet samarbeider for fred og rettferdig fordeling av godene, vil vi bli styrt av Gud. Da vil Jorda bli vårt Paradis.

Senere vil jeg skrive om Paradiset som eksisterte for 6000 år siden, og Duellen mellom Gud og Djevelen (som ikke eksisterer som annet enn en rolle i spillet) Her gir Gud en gratis livsforsikring til den som gir videre “Melding fra Gud”   Jeg opplever styringen, og kan fortelle at den er komplett ubegripelig. I tre tilfeller har jeg vært i livsfare, men har blitt reddet så nøyaktig på riktig tidspunkt, at der ikke kunne finnes en eneste liten tidsmargin for utsettelse av inngripen fra Gud. Jeg var i ferd med å bli påkjørt og knust av en buss, men slapp fra sammenstøtet med at huden over venstre øyenbryn ble strukket akkurat så mye at den bare sprakk opp ca 2 cm. Som et lite minne om det, fikk jeg et arr.

————————————————————————————————————-

 

Når alle religionene er lagt ned, og alle har gitt videre Melding fra Gud, kan vi alle få Opplevelsen av Guddommelig Kjærlighet og Medfølelse. samtidig, og over hele Jorda. Den er ufattelig og kan ikke beskrives. En opplevelse for hele Livet. For oss alle.

Vi står nå på randen av 3. Verdenskrig
Vi er roboter og må nå stoppe kjempingen, legge ned religionene og samarbeide om fred! Hvis beretningen min hadde blitt tatt alvorlig, kunne vi ideelt sett ha fått fred da jeg publiserte “Melding fra Gud”. Men i løpet av de to årene som har gått siden den gang, har store deler av Ukraina blitt lagt i grus. som følge av en stedfortrederkrig USA har påtvunget Russland og Ukraina. Årsaken var at USA ikke ville akseptere tilbudet fra Putin om at Zelenskyj, i bytte  med å avstå fra å bli med i Nato,  ville  erklære nøytralitet for Ukraina.  Men Joe Biden hamret gang på gang på at Ukraina var et demokratisk land, og at Zelenskyj kunne bestemme selv om han ville la Ukraina gå inn i Nato. Det var en blank løgn. For 10. november 2022 hadde USA overtatt Ukraina og gjort Zelenskyj til marionett for seg , med mafia-metoden: “Et tilbud du ikke kan avslå”. Det  var US-Ukraine Charter on Strategic  Partnership. Da betraktet Biden Ukraina som USAs besittelse og eiendom som han aldri ville gi fra seg.  Og han understreket  at han aldri ville gi Putin noen garanti for sin rett til sin sikkerhet.. For straks han var blitt USAs president, erklærte han på våre TV-skjermer: “We will lead THE WORLD.  And we vill deter THE WORLD . Hele verden skulle underkaste seg. Å gi Ukraina fri fra USA, ville bety fiasko for hans store prosjekt.

Da visste Putin at det var USA han ble nødt til å bekjempe for å slippe å enda et fiendtlig Nato-land på sin grense, og begynte  å hevde at Ukraina var en del av Russland.  Det ble grunnlaget for en ny og kjærkommen løgn om  at Putin ville ekspandere utover sine grenser.  Før 2021 kunne vi se tilbake på 30 års samarbeid med Russland på alle felt i våre samfunn i Skandinavia,  Vest-Europa og Øst-Europa. Vi hadde fred. Helt til Joe Biden kom  og prakket på oss alle nevnte land, sine mafiatilbud, løgnen om krise med Russland og at vi trengte beskyttelse av Nato.

Jeg synes krigen mellom de to broderfolkene er like tragisk som andre gjør.  Men det er USA som har skylden, for uten innblandingen fra USA, hadde vi fortsatt hatt fred.

Nå har 600 000 russiske soldater og nesten like mange ukrainske mistet sine liv og dyrebare kropper: En million mennesker har  blitt drept, og milliontall av mennesker har vært nødt til å flykte fra landet sitt, uten at Nato-ladene snakker om annet enn å forsyne Zelenskyj med nok våpen til å bekjempe Russland. Folkemord er navnet, Begge land tømmes for mennesker, og flere skal det bli, om ikke vi stopper dem.

 

Kronologisk beretning
Barndom Jeg hadde min barndom på Ytre Grytøy på 50-tallet. Et naturparadis for unger å vokse opp i, der de fleste livnærte seg av fiske og småbruk. Vi hadde nesten fri tilgang til å leke overalt; i fjell og fjære, på kaiene og havet, der det passet oss. Omtrent uten tilsyn var vi også. Men det var mye folk i bygda og hjelp å få, hvis det trengtes. Vi kom heim når vi var skrubbsultne, det var normalen. Og vi lærte å passe på oss selv.

Det eneste som skapte uhygge for meg i dette paradiset, var når jeg en sjelden gang var innom kristne møter og forsamlinger, der det var stillhet, gudsfrykt og forkynnelse om livet og livet etter døden. For meg ga det ikke et eneste spor av glede. Derfor holdt jeg meg stort sett unna, og fikk en lykkelig barndom. Her må jeg få si at jeg har respekt for religiøse mennesker også. Det er selvfølgelig ingenting galt med dem. De fleste greie og godgjørende, her som ellers. Problemet var det paradoksale religiøse tros-konseptet; guddommelig kjærlighet og fortapelsen. Heldigvis var ingen i min familie kristne, men i følge forkynningen var de dømt til fortapelse hvis de ikke omvendte seg. Når Dommedag kom, da var toget gått og alt håp ute. Hvis jeg ennå var barn, ville jeg, på grunn av Jesus, uten videre komme til himmelen, mens resten av familien ville havne i helvete.

Som 13-14 åring prøvde jeg å forestille meg scenariet ved kanten av det flammende helvete. Jesus skulle hente meg og måtte slite meg løs fra de andre. Så kom djevelen over kanten av helvete og kastet mine kjæreste uti for å brenne til evig tid. Hvordan skulle jeg kunne trives i himmelen, med slikt å tenke på. Det ville bli mitt helvete til evig tid. Eneste løsningen jeg kunne tenke meg, var at Gud ikke lot meg huske det. Men det igjen, syntes jeg var fæle greier. Jeg kunne ikke skjønne at Gud skulle være så sint og streng. Hvorfor måtte han få Jesus drept før han kunne tåle synet av, og være sammen med sine skapninger? «Himmelen» ble bare en nødløsning hvor jeg aldri ville trives. Etter denne forestillingen fant jeg det umulig å feste lit til religion, og lot ikke dette formørke den glade ungdomstiden.

Likevel, som ungdom var jeg av den oppfatning at det måtte finnes en gud, en skaper bak alt det fantastiske livet og hele universet. Men å gjøre meg noen billedlig oppfatning av gud, har jeg aldri kunnet. Jeg mente at guddommelig kjærlighet måtte være ubetinget. Den holdningen Jesus hadde til andre mennesker, til de utstøtte, fattige og syke, hans oppskrift på fredelig sameksistens; kjærlighet, respekt, tillit og omsorg for hverandre, ga resonans hos meg. Dessuten talte han mot misbruk av makt. Men man trenger selvfølgelig ikke å være religiøs for å ha slike holdninger. Jeg trodde egentlig aldri at han også hadde forkynt fortapelse.

«Forskning» på egen kropp
Jeg har aldri villet tro blindt, men heller ved egen erfaring prøvd å finne ut hva som er sant, og til stole på. Gjennom den medisinske vitenskapens historie, har studenter gjort adskillig verre forsøk på seg selv enn det jeg gjorde tidlig på 70-tallet. Jeg hadde hørt at en ukes faste ville, den sjuende dagen, gi en ekstraordinær god følelse, men hadde lyst å teste påstanden. Senhøst, og med kroppsarbeid, ga ikke de mest idéelle forhold for eksperimentet. Etter to døgn var den halvtette nesen min, som hadde plaget meg i mesteparten av livet, blitt helt åpen. Men etter tre døgn, var hvilepulsen gått ned til 45, og da ble jeg usikker på om det var trygt å fortsette, så jeg avbrøt eksperimentet, selv om jeg følte jeg meg OK. Vann/væske tar brodden av sultfølelsen. Så var det jo også interessant å få vite hvordan det føles å gå uten mat såpass lenge. Denne holdningen var det, tilsynelatende, sier jeg idag, som førte til mitt åndelige eksperiment.

Et klipp fra sommeren 1979: Ut på ettermiddagen gikk jeg inn i fjøsen for å se til kaninene som ungene våre hadde. Jeg hadde litt vondt av dem fordi jeg ennå ikke hadde fått ordnet en plass til dem ute i sommersola. I det jeg rettet blikket mot dem, skjedde det plutselig:

OPPLEVELSEN AV GUDDOMMELIG KJÆRLIGHET OG MEDFØLELSE

Hjertet, hele brystet, kroppen ble fylt av en kjærlighet, medfølelse og en glede, så god at det er ubeskrivelig. Sammen med dette hadde jeg et «innvendig» syn av å være badet i et blekt gyllent lys.

Det varte ca 15 – 20 sekunder før det sakte forsvant og jeg prøvde å holde det fast for å få det å vare lenger.

Kjærligheten og medfølelsen føltes helt klart å komme fra meg selv, og var rettet mot kaninene. Medfølelsen hadde jeg hverken tenkt på eller bedt om. Den føltes å ha sentrum i hjertet. Jeg var så glad for at det virkelig gikk an å få oppleve dette, for egentlig hadde jeg fra begynnelsen så godt som ingen forventning om noe i det hele tatt. Jeg ville bare få slått fast om det gikk an, eller ikke. Når du får denne opplevelsen, vet du at Guddommelig Kjærlighet og Medfølelse er ubetinget.

Den feier vekk alle forestillinger om både fortapelse og onde ånder, om man skulle ha det. Der finnes ingen plass for slikt i denne kjærligheten. Den ga meg også en ubegrenset tillit til det som måtte skje senere. Jeg skjønte også at det meste er mulig. Heretter ble løftet om å bli kristen, både unødvendig og en umulighet. Men fordi jeg hadde lovt det, fortalte jeg ingen om opplevelsen. Det kunne kanskje bli tatt til inntekt for religionen.

Selv om jeg ikke trodde på fortapelsen i årene før, hadde jeg bare en uro fordi jeg ikke visste noe. Etterpå forsvant uroen for livet etter døden, selv om jeg ikke visste hvor det skulle bli, eller hva man skulle bedrive tiden med. Det var ikke til å unngå at jeg av og til lurte på om det var denne opplevelsen Jesus, i likhet med andre i Østen, hadde fått. Jeg kunne faktisk ikke tenke meg noe som var høyere enn dette.

Spontan helbredelse
Senere opplevde jeg spontan helbredelse tre ganger, bare ved å be om det.

Skjult kommunikasjon
På åttitallet var jeg engang sammen med en gruppe på 20-30 personer, spredt på flere tilstøtende rom, da jeg hørte, midt inne i hodet, en av dem rope navnet mitt. Karakteren i stemmen sa meg straks hvem det var. Stemmen var svakere enn man hører med ørene, hadde smalere frekvensband, men var veldig tydelig. Forbløffet rakk jeg å tenke at nå vil personen rope på meg, og ganske riktig; nå kom det: «Tor», pluss et spørsmål, og nå hørte jeg med ørene. Jeg tolket det som at jeg, på en eller annen måte, hørte personens intensjon om å rope navnet mitt. Idag vet jeg at det var ledeåndenes samband jeg, for et lite øyeblikk, var koblet inn på.

Terje
15. juni 2007 mistet vi vår kjære eldste sønn, Terje, ved drukning. Da falt bunnen ut av tilværelsen for oss foreldre, og for han som mistet sin storebror og båtbygger-kompanjong. Terje var nettopp kommet hjem fra sin tredje vinter på værvarslings-stasjoner på Ishavet. Han var en kar som likte fysisk aktivitet fra han var baby. På stellebordet gikk føttene hans som trommestikker, og da han endelig var ferdig der, var sømmene revnet. Som ni-åring tømte han sparebøssa med 300 kroner og ga til bøssebærerne til en TV-aksjon. Som voksen hadde han et fadderbarn i Østen, som han også besøkte en gang. Av friluftsaktiviteter drev han med paragliding, fjellklatring og dykking. På siviltjeneste tok han brannmanns-utdannelse med røykdykking. Tre av årene på Ingeniørhøyskolen i Grimstad bodde han i en 25 fots seilbåt som han hadde kjøpt. Og nå var det slutt. Tilbake var bare minnene om alle hans treffene og humoristiske kommentarer og spillopper gjennom hele sitt liv. I årene som fulgte, ble de til hjelp mot tomheten og sorgen.

Sølvstrengen/The Silver Cord brutt
I årene etterpå ble jeg plaget med muskelverk, skuldre og isjias. Etter en vellykket behandling hos kiropraktor og vel hjemme igjen, da jeg fikk en innskytelse om å tøye på ryggen. Jeg lot hodet sige forover til det stoppet. Da oppsto en strengfølelse fra korsryggen og ca 20 cm opp ryggraden. Og en fra korsryggen, ut til venstre hofte og halvveis ned låret. Med åpne øyne presset jeg hodet enda lengre ned. Da ble synet blokkert, og jeg så inn i et mørke hvor to, tilsynelatende flate, sølvskinnende band, med hver sin flisete ende, sto dørge stille og dannet en liggende L. Rett vinkel. Det lengste bandet horisontalt øverst, og med den flisete enden til høyre. Det korte sto loddrett med den flisete enden opp, men uten å være i berøring med det lengste bandet. Ut mot endene av flisene på begge, gikk de fra sølvskinnende, gradvis over til gull-glødende — som med utstråling. Jeg kunne la blikket vandre fra ene siden til den andre og studere bildet — et vakkert syn i HD. Det så ut som en perfekt stilisert illustrasjon av et brudd ! Slik jeg så dem, virket det som de var 30-40 cm foran øynene, og bredden på båndene 5-6 cm. Da jeg løftet hodet, forsvant bildet, og jeg så normalt. Jeg var aldeles forbløffet og tenkte først at det kunne være en fysiologisk varslingsfunksjon om at dette var farlig. Men så ble jeg nyskjerrig på om det kunne repeteres, og i så fall, kanskje kunne vekke vitenskapelig interesse. Dermed gjorde jeg det om igjen, med samme resultat.
Jeg visste at jeg engang ville komme til å fortelle om den ubeskrivelige opplevelsen som var så lett å få, for jeg trodde det snart kunne spre seg, og kanskje føre til fred i verden.

 

På dette tidspunktet var jeg ikke klar over at dette dannet begynnelsen på et mønster: Sann kontra Forkastelig: det vil si; Dersom du får et utsagn fra Gud som du synes er helt urimelig, skal du tørre å forkaste det, selv om det er Gud det kommer fra. Gud har Ubetinget Kjærlighet til deg, og vil derfor ikke at du skal finne deg i urettferdig behandling hverken fra mennesker eller han selv.

3. runde — En annen ånd i kroppen min
Nå merket jeg at jeg hadde en annen ånd i meg, men som gjennom tanke-kommunikasjonen virket god og beskyttende i forhold til de andre i familien:

Jeg fikk plutselig en negativ tanke om familien min, men som virket helt fremmed for meg. Og før jeg fikk tid til å vurdere den, stakk det en nervesting fra en fot og til et bestemt punkt i magen så hele kroppen rykket. Jeg ble irritert over å få prakket på meg en tanke som var helt fremmed for meg, – til og med «straffet» for den. Men nå skjønte jeg at ånden i hvertfall hadde omsorg for mine nærmeste, så da fikk det nå passere. Ja, jeg fikk jo også litt sympati for den. Han var ganske humoristisk også. Noen ganger, når jeg øvde på gitaren og spilte feil, tok den seg den frihet å klage med stikk i tær. Jeg ble litt irritert og ba den slutte, men skjønte etter hvert at det bare var erting.

Han var nå i det minste både ufarlig og humoristisk. Interessant var det jo også.

Ånden ber om aksept
Etter noen måneder med kommunikasjon,reiste jeg sammen med en gruppe andre mennesker til Lanzarote. Kommunikasjonen med ånden ble utvidet og veldig interessant. De siste dagene før heimreise, kjente jeg av og til et lett grep om venstre handledd, omtrent som følelsen av plaststripen man får som billett til en utekonsert. Jeg følte meg ikke helt bekvem med det, for jeg visste ikke hvem det var

Dagen for heimreise var kommet. Jeg hadde dusjet, tatt på rene klær; bukse og en lys T-skjorte som hang løst utenpå buksen. Da jeg var klar til å gå ned til de andre som ventet på meg, fikk jeg grepet om venstre håndledd igjen, og spørsmålet: Aksepterer du meg? Et øyeblikk var jeg i tvil om hva jeg skulle svare, men tenkte at hvis dette var en følge av å ha fått Divine Love and Compassion, fikk jeg ha tillit til at det sikkert var greit. Så jeg svarte: «Ja.» Grepet forsvant, jeg gikk ned med sekk og en koffert og var ikke borti noen ting. Da de så meg, sa de:”Du blør på albuen (høyre), og du har blod på skjorta. Forundret så jeg etter. I samme øyeblikk jog en lett strengfølelse fra høyre handledd og ut til albueleddet — og ordet «Blodsbrødre» sto i hodet mitt. «Er det du, Terje?», spurte jeg. Da kom et klikk i høyre øre for «Ja.» Jeg ble kjempeglad, men i denne situasjonen kunne jeg ikke fortelle noe så utrolig, – fordi jeg hadde ikke fortalt andre enn kona mi om kommunikasjonen jeg hadde med ånden. Blodet hadde rent et lite stykke nedover underarmen, og på skjorta så det ut som blodet var blåst på, som en dusj med små dråper i en diameter på 6-7 cm. Hendelsen ble aldri senere diskutert.

Fordi vi hadde mistet Terje, og for å gi han all min oppmerksomhet, fikk jeg tro at det var han jeg hadde akseptert, og som hadde utført operasjonen. Men nøyaktig ett år etterpå fikk jeg vite at pappa er styreånden min, og at det var han som ba om aksept. Og at det var ånden til en av onklene mine som sto for operasjonen. Han er pappa sin hjelper og bruker høyre handledd til å uttrykke både takk, og medfølelse når ting er vanskelige, mens pappa bruker venstre.)Hjelperen er fortrinnsvis en i slekta, men kan være hvem som helst. Etter dette var kommunikasjonen flyttet fra nesebein til ørene.

Såret fikk jeg vasket og plastret i full fart. Siden det lå så langt bak på leddet, fikk jeg ikke sett på det før jeg var hjemme, tok vekk plasteret og hadde dusjet. Da først tenkte jeg på å se etter hvor såret var. Til min forbløffelse så jeg nå at en sylindrisk liten hudlapp var tatt ut, og hadde etterlatt seg et perfekt rundt sylindrisk hull, ca 5 mm i diameter, helt ned til bunns på det hvite senefestet. Som om det var brukt en hullstanser, tenkte jeg. Uten at jeg merket det, og uten smerte hverken da det skjedde eller etterpå. Ikke blod eller klar væske i såret. Men da jeg senere skulle skrive om hendelsen og hullstanser, så kom tanken medisinsk hullstanser, ettersom det rimte med at jeg kalte hendelsen “Åpen kirurgi”. Og da skrev jeg “medisinsk hullstanser”. Men jeg hadde aldri hørt at et slikt kirurgisk instrument fantes, bare som slagverktøy for å lage hull i skinn.

Det som hendte i dagene etterpå, har jeg aldri fortalt før nå 12. april 2024

Advarsel om trafikkontroll av politipatrulje. Noen dager senere kjørte kona mi og jeg nordover til Balsfjorden for å besøke hennes storfamilie og de andre som var med i Lanzarote-gruppen. Jeg kjørte, og hele veien hadde jeg tankekommunikasjon med pappa. Noen mil før vi kom til Setermoen, var fartsgrensa 80 km/t, men av og til var jeg oppe i 85. Men da følte jeg et felt oppetter utsiden av høyre legg, gassfoten, som om det var tusener av små nåler som stakk lett inn i huden. Jeg skjønte straks at det kunne være en advarsel, — og slakket ned til 80 og passet på. Et par minutter senere ble vi vinket inn til trafikkontroll av en politimann. Alt var OK og vi kunne kjøre videre.

INNVIELSE 10.11. 2016
Vi hadde noen fine dager sammen med slektninger og venner. Siste dagen før vi kjørte heim, ble det arrangert kaffeselskap om kvelden for slekta som bodde i området rundt og fra Trøndelag. Nå skjønte jeg at noe var på gang i kommunikasjonen med min far, og forsto at jeg skulle gå korte turer inn på badet for å være alene. Der fikk jeg først den overraskende tanken: «Innvielse». Så fikk jeg ordene som jeg skulle si:«Her står jeg foran Den Allmektige Gud». Og jeg gjentok: «Her står jeg foran Den Allmektige Gud». Så fikk jeg spørsmål å svare på. Men før jeg fikk bekreftelse på at svaret jeg ga, var riktig, — måtte jeg nullstille forventningen om hva svaret ville bli. Akkurat i samme øyeblikk jeg klarte det, kom bekreftelsen som et klikk/knekk i veggen. Dette med å nullstille forventning, stoppe tankene, ga styreånden meg trening i under øvelse i meditasjon ved noen tidligere anledninger. Så det var enda en introduksjon til noe som skulle komme, men som jeg likevel ikke fikk noen anelse om.

Først kom ordene: «Presenter deg». Jeg sa: “Jeg er Tor Alvestad», — nullstilte og ventet på knekket. Men det kom ikke. Så kom ordene: «Guden Tor». Jeg syntes dette var vel mye, så jeg prøvde å komme unna med: «Jeg er Tor på Alvestad», — nullstilte, men intet knekk kom. «Guden Tor», ble det gjentatt. Så da valgte jeg å gjøre som jeg ble befalt, og sa: «Jeg er Guden Tor», nullstilte, og da kom knekket.

De neste spørsmålene handlet om å bekrefte
— å ville fremme Ubetinget Kjærlighet
— Vise respekt og omtanke for andre mennesker.
— Hvis jeg krenket eller såret noen, — be vedkommende om unnskyldning og da få tilgivelse.
— Seksuelt — ikke ta mer enn jeg får lov til av kvinnen. Her vil jeg komme med et tillegg senere.

Innvielsen gikk fort, og i flere omganger, uten at jeg skjønte hvorfor. Men da klokka var omtrent 21.00, måtte to av de unge mennene dra for å rekke flyet sitt sørover. Det ble farvel og klemmer. Da min tur kom, merket jeg at en av dem brukte et etterbarberingsvann med en stram maskulin lukt. Jeg lurte litt på om jeg skulle kjøpe noe sånt, men syntes dette var for sterkt, — så jeg slo det fra meg. Det stilnet av, og de som bodde i nærheten dro hjem. Vi andre fant soveplassene våre.

Maskulin lukt. Neste morgen våknet jeg med en ekte, sterk, maskulin lukt som strømmet ut av nese og munn når jeg pustet. Da fikk jeg spørsmålet: «Liker du lukten»? Jeg sa som sant var at jeg syntes den var for sterk. Den vedvarte likevel mer og mindre hele den dagen.
Neste morgen, var lukten forandret, — maskulin, og virkelig herlig. Og nok en gang var jeg både forbløffet og glad. Lukten kom i varierende og spesielle omstendigheter; fra seksuelle settinger, morsomme, eller til oppmuntring i tunge stunder.

Separat luktesans Det kan være en oppgave for ØreNese Hals —spesialister å finne ut hvor den oppstår, for den er uavhengig av vanlig luktesans. Det vet jeg fordi jeg etter tre polyppoperasjoner i årene etterpå, mistet den. Men denne nye lukten har samme styrke som da jeg fikk den først.

Det som heller ikke er fortalt før nå, 24.april, 2024, hører også til den rollen jeg skulle få.

Forutbestemt. Før jeg ble født var det bestemt at jeg skulle få rollen som den norrøne guden Tor. Dette hadde jeg aldri noen som helst anelse om før jeg i 2016, da jeg fikk vite det. Men nå, syv år senere, må jeg gjøre det kjent.

Jeg kom til verden på Harstad Sykehus sommeren 1946, og var født med helt hvitt hår. I ungdommen fikk det en gyllen tone til jeg var tidlig i førtiårene. Dette forteller jeg bare fordi det er en dokumentasjon på at Gud kan designe et menneske for en slik rolle. (Se den norrøne beskrivelse av guden Tor ). Noen forskjell i forhold til andre med lyst hår, vet ikke jeg noe om. Mamma og pappa valgte å kalle meg Tor. Det var nå det de trodde. Men de var styrt til det, da som nå, som alle andre på Jorda.

I 1947 hadde pappa revet gammelstua, og bygde nytt hus til familien sin. På den tiden hadde man vanligvis bare én hammer i huset, og i årene etterpå hadde han støtt bruk for den til etterarbeid. Men det hadde jeg også, for jeg husker godt at jeg hadde lagt min elsk på den hammeren, — ja så tidlig at jeg knapt klarte å bære den. Og pappa har fortalt meg nå, mens han styrer meg, at han stadig måtte leite etter den først.

Som de fleste unger, var jeg snill og ville ikke gjøre andre vondt. Den eneste gangen jeg gjorde noen vondt med hammeren, var ved et uhell. Storesøster, 7 år eldre enn meg, lekte med meg. Hun lå på rygg på marka med meg sittende skrevs over brystet hennes. Jeg husker godt at jeg strevde med å få skikkelig tak på hammeren, da taket plutselig glapp, og den datt rett i pannen hennes, — midt mellom øyenbrynene traff den. Det ble gråt og jammer, og jeg var lei meg. Nå, høsten 2023, fortalte hun meg for første gang at hun fikk en stor kul der hammeren traff.

Da jeg var ferdig med hammer-perioden og ble 4-5 år, hendte det av og til at naboer som gikk forbi og var i godt humør, kunne si; «Nei, e det han Tor med bokkan». Så, ut i barneskolen ble jeg etter hvert kjent med at det var den norrøne lyn og torden-guden. Men som alle andre med det navnet, hadde jeg selvfølgelig aldri senere i livet noen som helst slags forestilling om noe mer.
Når jeg ser tilbake på livet jeg har levd, ser jeg en tråd av styring med livet mitt.

Som barn var jeg veldig interessert og fascinert av elektrisitet, og hadde lyst till å utdanne meg i den retningen. Det ble:
— 1. år mekanisk
— 3. år elektronikk for reparatører av skipselektronikk; radiosendere/mottakere, radar, sonar og TV.

Kona mi og jeg giftet oss i 1971, og vår første sønn, Terje, ble født i 1972. Jeg hadde jobbet to år i yrket, da jeg ville finne meg et annet levebrød, ute og med kroppsarbeid. Akkurat da var Senterpartiet, jordbrukspartiet, kommet til regjeringsmakt. Med Per Borten som statsminister fikk prisene på både ku og geitmelk et hopp som gjorde at det lønte seg langt bedre med geiter, enn med sau. Da ble løsningen et lite geitbruk, fiske, jakt og TV-reparasjon for folk i bygda.

I 1978 fikk jeg for første gang høre uttrykket «Love and Compassion» av to utenlandske ungdommer som hjalp oss med gårdsarbeid. I 1979, fikk jeg Opplevelsen av Guddommelig Kjærlighet og Medfølelse, 33 år gammel. Da skjønte jeg at de to ungdommene var de som skulle gi meg introduksjonen til det jeg fikk.

Jeg visste at det jeg hadde opplevd var enormt stort, men skjønte aldri hva som allerede «lå i kortene» — hverken for navnet mitt, eller for de valgene jeg så langt hadde gjort. Rett og slett fordi jeg ikke ble gitt den erkjennelsen. Men her er enda en viktig grunn jeg har for å gå ut med det nå. Det er at det synliggjør at styringen av, ikke bare meg, men hele samfunnet og hele verden, er total, — og for meg, helt ubegripelig.

Her vil jeg koble meg inn på den kronologiske beretningen jeg først skrev:

Direkte skriving og redigering
Dette dokumentet er ikke gjennomarbeidet og finpusset slik en bok kan være. Jeg må skrive, redigere og rette teksten direkte. Historien er lengre enn det jeg skriver her, og så hender det noen ganger at jeg må legge til nye ting av hensyn til helheten. Alt er bare på skisse -stadiet.

Det er også vanskelig å “navigere” mellom min gamle virkelighet som var opp ned – og den nye. Likevel må jeg argumentere for det jeg anser som riktig og sant, som om vi er autonome skapninger. Så må jeg legge til at jeg ikke er veldig god på datamaskinen, og det fører til litt rot som jeg prøver å fikse etterhvert. Den engelske teksten om dette mangler noe og må redigeres.

Litt om meg selv
Ingenting av det jeg forteller er et resultat av dypsindig grubling, som noen ser ut til å tro, men har kommet som overraskende og forbløffende fysiske og mentale hendelser. Og min oppgave er å dele det jeg vet med alle. Men alt dette er så spesielt og uvanlig at jeg føler behov for å dokumentere at jeg er ved normalt vett og forstand. Her er min profesjonelle utdannelse:
1 års mekanisk utdanning.
3 år elektronikk for reparatører av radiomottakere / sendere, radar, ekkolodd, TV.

Yrkeserfaring gjennom livet: Lettmatros, filétfabrikk-arbeider, fisker, radio- / tv -reparatør, småbruker, passet fyrlykter, vaktmester, lærer i et par år innen musikk fysikk og håndverk/kunst .

Har aldri brukt narkotika, bare for å ha sagt det også — bare litt øl og vin i sosial sammenheng.

Disse temaene har kommet i et nytt lys for meg:
Fri vilje (Benjamin Libet)
Hukommelsen
Følelsene
Intelligens
Sykdommer
Synkronisitet (Carl Jung)
Ånd: Som nevnt kan jeg spørre om ting ved. ordningen og andre ting som interesserer meg, Svaret, hvis det er noe jeg kan få vite, får jeg som en setning i form av tanke. Så gjentar jeg setningen, og spør om det var riktig. Hvis svaret er Ja, får jeg klikk i høyre øre.

Den gir oss drømmene om natta, og i denne forbindelse fikk jeg en drøm der jeg så meg selv som ånd bli dratt halvveis ut av kroppen. Og åndskroppen jeg da hadde kjentes massiv.
Så jeg spurte: Hva består ånden av?
Svar: Ånden kjennes massiv, men er ikke det. Den kan ikke defineres kvantefysisk.
Menneskekroppen funksjonerer som den skal, men Ånden har evne til å influere på alt, helt ned til atom/partikkelnivå, i hele kroppen.

Jeg vil prøve å skille mellom det jeg har lært og vet gjennom gjentatte fysiske og psykiske erfaringer i samspill med styringsånden, og det jeg får kommunisert gjennom spørsmål og fysiske svar som klikk i ørene:

høyre = Ja
venstre = Nei.
Rask til venstre/høyre eller motsatt = OK / ikke så nøye.
Nervestikk i tær, fingre eller legg, lår = stopp / feil, eller nyansér
Svakt «nålestikk i hodebunn = Tenk
Lite luftslipp opp i spiserøret = Bekreftelse
Litt kløe med ett eller begge øynene = Du skjønner!

Det jeg opplever hver dag, er så ufattelig at jeg noen ganger gir meg over i latter over at dette virkelig er mulig. Det har forandret hverdagen min til noe helt annet og mye bedre enn før. Og jeg ønsker virkelig at alle skal få oppleve dette.

Gud styrer oss via styreånden vår
Her må jeg presisere at styreånden er styrt av Gud til det han gjør. Og slik har det alltid vært, men vi har bare ikke fått vite det før nå. Så det er ingenting å være redd for.
Tiden som nå fulgte var svært interessant og spennende. I tur og orden fikk jeg vist med demonstrasjoner at ånden styrer kort sagt alt. Han gir meg tema å spørre om, og svarer med klikk i ørene. Etter hvert utvides listen med signaler. Han styrer meg til å være den personen jeg er bestemt å være i dette liv. Å få vite det, og at jeg nå kan kommunisere med han, er overveldende og skikkelig godt å få oppleve. Kommunikasjon har vært stillferdig, behagelig, og med morsomheter i passelige mengder.
Jeg har fått oppdage at hele tankevirksomheten min, den jeg har hatt hele livet, er kommunikasjon med ånden som har styrt meg. Han styrer hukommelsen min og sørger for at den er så god eller dårlig som den skal være for meg. Han styrer alle følelsene. Viljen og bevegelsene.

Helse / Sykdommer
Alt vi har av sykdommer og lyter, og symptomene på dem, er påført oss av Gud — via styreånden vår. Like lett som de er påført oss, kan de også fjernes.Han kontrollerer alle slags kroppsfunksjoner; som f. eks spyttutskillelse. Under demonstrasjonene ble munnen uttørket. Da spurte jeg ham om jeg kunne få spyttet tilbake. I løpet av ett sekund flommet det. Og jeg overdriver ikke.

Når det gjelder styringen omkring hva du skal gjøre om dagene av hensiktsmessig og godt for både andre og deg selv, er det ingen nytte i å spørre styreånden om noe, for du vil få både ja og nei. Du kan bare følge planen din, som om du var alene i kroppen. For hvis det er noe annet skal skje, vil det dukke opp i tankene, — og du skjønner at det krever forandring av prioritet.

Alt er styrt i henhold til hvordan vi skal være i rollen vi har i dette livet. Han er «parallellkoblet» med meg, litt «i forkant», og så tett at jeg tror det er jeg selv som styrer meg. Det er en fantastisk smart og praktisk ordning som er umulig å oppdage dersom man ikke får mistanken om hvordan det henger sammen. Og mistanken — den får du ikke før ånden gir deg den. Han styrer alt du skal skjønne og forstå. Han gir meg dagdrømmer, forestillinger, løsninger på praktiske problemer. Fortløpende, i små glimt, minner han meg om hva jeg skal gjøre. F.eks. hvis jeg skal kjøre og lurer på om jeg har glemt noe — så dukker bildet av mobilen opp i minnet — jeg går inn, henter den og skal til å sette meg inn — og bildet av vannflaska dukker opp, osv. Som du skjønner, har jeg sluttet å skylde på meg selv når jeg glemmer. Og jeg klandrer ikke pappa heller, for han er også styrt.

Styrånden, hjelperen; den frie ånden og meg selv står alle tre i samtidig tankekontakt med hverandre, men uten at jeg får del i deres kommunikasjon med de andre styreåndene. Hjelperen kommenterer og bekrefter med knekk av i hva som helst; en vegg, en termostat ikke i bruk. En trestamme eller en gatelys-stolpe av jern (hvis vi ser noe vakkert passere)- alt med varierende styrke etter viktighet og humoristisk snert: En dag jeg kommuniserte med pappa, spurte jeg om det var slik at hjelperen hørte hva jeg spurte om…Da kom det et kraftig bank i veggen. Grei beskjed. Alltid synkront tett i bakkant av tanken eller spørsmålet. Å få tilgang til denne ekstraordinære virkeligheten, er ganske ubeskrivelig, underholdende, artig og fornøyelig.

I kompaniskap i samme kropp, baker vi brød, bløtkake med jordbær, spiser middag, drikker kaffe, går i fjellet og plukker ville bær, fisker i havet og alt jeg ellers gjør og har gjort, uvitende. De kan bytte plass, skifte om å styre meg.

De planlegger små og store morsomme begivenheter og arrangerer alt til å hende etter planen. Og når tingene hender og gode replikker kommer, hender det at pappa kiler meg rundt nesen, som med en kost av fineste dun.

Noen ganger hvis jeg har grunn til å være litt sur fordi “shit happens”,og han synes det varer for lenge, kiler han meg rundt nesen, og da må jeg bare le.

Det har vært fornøyelig å få innsyn i dette lille uskyldige guddommelige bedraget for at våre kjære skal ha en kropp å være i etter at de er gått bort, og for å holde oss alle skyldfri. Jeg er aldeles forbløffet over at dette er mulig!

Alle kan nå få kontakt med styreånden sin, hvis de vil. Og i tillegg få opplevelsen Divine Love and Compassion uten å måtte gå gjennom det samme som jeg gjorde, for det trengs bare én person for å få avslørt hva livet etter døden er.

Viktig: Det er ikke gitt at alle vil bli like glade for det jeg forteller. Hvis du har hatt foreldre eller slektninger som behandlet deg dårlig mens de levde, og nå er styreånden din, er det viktig at du har tillit til at de var styrt til det de gjorde. Men som styreånd er man frigjort fra den rollen. Da kan man be om unnskyldning og tilgivelse, og fredsavtale kan gjøres. Det som er sikkert, er at styreånden ikke vil deg noe vondt, bare godt. Men begge parter må behandle hverandre med tillit og respekt, og be om unnskyldning hvis du sårer og krenker ånden. Som i et samboerskap. Og hvis du føler deg trygg nok til å akseptere ånden hvis den ber om aksept, kan du få opplevelsen Divine Love and Compassion, Da er det styreånden din som formidler den fra Gud, og den er ubeskrivelig god.

Seksuell belønning
Etter at du har fått DL&C, vil du få demonstrert styringen. Ånden styrer de seksuelle seksuelle følelsene dine, og viser deg det med overdrivelser. Du kan plutselig få en seksuell tanke – samtidig som en sterk seksuell forspenning slippes brått ned i underlivet, som fra en demning.

Herfra kan det utledes mye annet om hverdagslivet. Nå kan du for eksempel selv prøve å finne ut hvem som styrer deg, eller den du bor sammen med. Når et par går til sengs, er det to til av nær slekt hos begge parter som er med av de som er gått bort. Fire..eller at styreånden og hjelperen har byttet rolle for å dele på godene.

En ting som er viktig for meg å få sagt, er at ingen må tro at jeg er bedre og har mer kjærlighet enn andre fordi jeg fikk den opplevelsen. Jeg har aldri søkt makt over andre mennesker, bare over meg selv. Og når det gjelder forholdet mitt til Gud, har det vært avslappet respektfullt og med takknemlighet for opplevelsen jeg fikk. Ingen pliktfølelse om takk og tilbedelse. Av og til når jeg ha tenkt på den ufattelige opplevelsen jeg fikk, har jeg takket for det. Men så skal det også sies, at jeg har hele tiden vært klar over at alle andre kan også få den. Det jeg ikke visste, var at denne hemmeligheten om Livet etter Døden skulle avsløres.

Vitenskap, Benjamin Libet /fri vilje?
Den vitenskapelig forskningen til den amerikanske nevrologen, Benjamin Libet, viste, i det minste, at vi ikke har fri vilje, men at våre valg allerede er avgjort når vi selv gjør et bevisst valg. 17 universiteter fra mange land har gått sammen for å finne forklaringen. Kanskje de også kan prøve å få kontakt med ledeånden. Med tre mikrofoner, en i hvert øre og en på strupen, kan kommunikasjonen lett gjøres opptak av når jeg snakker og spør.

Nicolas Notowitch

Først vil jeg understreke at jeg har all mulig respekt for det Jesus, Issa var, og for den tragiske behandlingen han fikk som korsfestet.Det er fortalt i både kristne og buddhistiske tekster, Det han lærte om menneskelig sameksistens, er fortsatt den beste oppskriften på fred: Ubetinget kjærlighet, respekt, tillit og medfølelse for hverandre.

På internettet kom jeg over en bok om Jesu ukjente liv, skrevet av russeren Nicolas Notowitch i 1894. Fra 1877—1878 reiste han til India og Kachmir, hvor Jesus, som ung gutt bodde og studerte buddhisme. Boken forteller at etter skikken, skulle Jesus giftes bort i 12-13 årsalderen. Det ville han ikke, og rømte østover med en handelskaravane for å bli buddhistmunk. Notowitch besøkte Hemis-klosteret, ett av stedene Jesus hadde bodd mens han var i India. Der fikk han se kopier av de gamle hellige skriftene om Jesu` — Issa`s liv. Bokrullene fikk han opplest, oversatt og skrevet ned, og utgitt på fransk, «La vie inconnue de Jésus-Christ.»

På originalspråket, fransk, skrev jeg ned hele fortellingen som omhandler Jesu liv og virke, helt fra fødsel og til rettssaken der han ble dømt til døden. Satte det over til norsk gjennom google oversetter, og fikk et rimelig godt innblikk i hva som hadde skjedd.

Etter romernes herjinger i Israel, ville Jesus, vidgjeten som han allerede var i India, tilbake for å trøste sitt folk, sine brødre og søstre, som han kalte dem, og som tok imot han med åpne armer. De innsatte makthaverne ble redd for oppstand, og arresterte ham. Alt som var sagt av partene under rettergangen, ble nedskrevet. Argumentasjonen. Hvordan de gamle, vise Hebréerne forsvarte Jesus og ville ha Pilatus til å frikjenne ham — fordi Jesus snakket om Gud som konge, ikke at han selv ville bli konge i Israel. Til slutt, i raseri, dømte Pilatus Jesus til døden og frikjente de to røverne. De gamle, vise Hebréerne vasket sine hender for ikke å ha skyld i den urettferdige dommen.

Den kristne versjon av dramaet, er motsatt: Røverne ble også korsfestet, og det var Pilatus som vasket sine hender. Jeg vet ikke hva som er rett, men tror de gamle buddhistiske tekstene fra den tiden kanskje er mer til å stole på enn senere muntlige overleveringer.

Joar Hoel Larsen
Nylig kom jeg over et korrespondentbrev fra Joar Hoel Larsen, 24.des. 2011, om Jesu liv i India. Da Jesus ble gravlagt, og graven senere ble funnet tom, hadde han overlevd på grunn av sine evner til kroppskontroll som munk. Sammen med moren, Maria, fikk de hjelp til å kom seg østover, og kom etter 16 år til Kashmir. Der levde han til han døde, 80 år gammel. Helt siden den tid har han vært både kjent og aktet av folket der fram til vår tid.
https://www.nrk.no/urix/new-delhi_-jesu-liv-i-india-1.7922353

Tor Alvestad,
Toppsundveien 1315,
9423 Grøtavær.
Norway
Kontakt: alvestadtor1@gmail.com